The Hobbit: An Unexpected Journey (2D)


IKKE LES VIDERE OM DU IKKE TÅLER Å LESE ENKELTE SPOILERE RUNDT FILMEN, JEG TAR INGEN HØYDE FOR HVA FOLK MENER OG IKKE MENER ER DIREKTE SPOILERE FRA FILMEN.

 

Mine forventninger før filmen:

Jeg var ingen større John Ronald Reuel Tolkien fan før jeg fikk satt meg skikkelig inn i Sir Peter Jacksons sin filmatisering av Ringenes Herre tilbake 2001 og på den tiden var jeg bare lille pjokken så jeg fattet egentlig ikke helt hva jeg hadde sett eller vært vitne til. Det gikk dog sakte men sikkert innover meg etter hvert som jeg ble eldre, og innen «Return of the King» hadde premiere så var jeg blitt en aldri så liten fan av Ringenes Herre filmene.

Det var først med lanseringen av «Special Extended Edition» utgavene jeg virkelig ble dratt inn i selve bakgrunnshistorien og fortellingen, og ble rett og slett mektig imponert over alt arbeidet Sir Peter Jackson og hans team med WETA Workshop i spissen hadde lagt ned i trilogien og etter å sett de gjentatte ganger og fått med meg hver bidige detalj ned til fingerspissene hvor jeg slukte hvert eneste sekund av de forlengende versjonene å ikke kunne fatte eller begripe hvorfor de ikke ble vist på kinolerretet til å begynne at jeg ble en stadig større og større fan av universet skapt av J.R.R. Tolkien.

Nå var det hele i gang, først pløyet jeg meg igjennom «The Hobbit» og fant boken utrolig lettlest og underholdene fra start til slutt, og jeg har aldri vært noen større fan av bøker og har fremdeles kun lest et fåtall av bøker og holder meg stort sett til lydbøker om historier av det formatet skal fordøyes. Men for meg var Hobbiten en fantastisk bok som jeg nøt fra start til slutt. Verre var det med Ringenes Herre bøkene når jeg gav fatt på dem, for selv om historien i seg selv og universet er fantastisk så er det ikke til å skyve under en stol at teksten i seg selv er utrolig tunglest og tidvis ufattelig snodig bygget opp og tidvis rett og slett døl. Det var da jeg måtte ty til lydbok utgaven lest av Anders Ribu og da gikk ting så meget bedre. Siden har jeg kommet meg igjennom både Hobbiten og Ringenes Herre flere ganger, og nå til og med kommet meg igjennom Silmarillion som er noe av det mest rotete og ufullstendige jeg har vært borti til nå, men det er kanskje ikke så rart da J.R.R. Tolkien aldri ble ferdig med Silmarillion.

Det stopper ikke bare der, jeg har spilt igjennom alle slags lisensierte spill som «Fellowship of the Ring» fra «Sierra Entertainment», «The Hobbit», «The Two Towers», «Return of the King», «War of the Ring», «Battle for Middle Earth» og stort sett alle andre større og mindre spill som har kommet siden suksessen med filmatiseringen av Ringenes Herre.

 

Jeg er overhode ingen «Tolkien guru» på noen som helst måte, men jeg er en veldig stor fan av universet Tolkien har bygget opp og sluker stort sett alt som kommer min vei som måtte omhandle dette universet i en eller annen grad.

Ergo hadde jeg naturlig nok store forventninger og forhåpninger til Sir Peter Jacksons filmatisering av «The Hobbit», og selv om jeg prøver å se filmen med et åpent sinn og ikke vil sammenligne så alt, alt for mye direkte med Ringenes Herre filmene så er jo det fryktelig vanskelig å komme utenom, spesielt når Jackson selv bygger oppunder at dette hører hjemme i samme univers så til de grader som han gjør.

 

Men hvordan skal selv Sir Peter Jackson og hans team klare å matche det som fikk meg såpass oppslukt av dette universet til å begynne med? Hvordan skal de klare å hoppe etter seg selv og leve opp til de vanvittige forventningene og kravene folk har etter Ringenes Herre trilogien som står igjen som historien kanskje beste trilogi og filmatisering igjennom tidene? Personlig forventet jeg ikke den samme braksuksessen, men at Sir Peter Jackson skulle bygge videre på det som gjorde Ringenes Herre så bra i sin tid, nemlig fokuset på hver minste lille detalj, gjøre alt så naturtro og troverdig at en nesten ikke skulle tro det var mulig og ikke minst lage filmene til fansen, av fansen. (Sir Peter Jackson, Sir Ian McKellen og Christopher Lee med flere er jo alle store Tolkien fans selv.)

 

Om filmen:

Min opprinnelige plan var hele tiden å se filmen i den mye omtalte «High Frame Rate» 3D utgaven på en av de mindre salene på Ringen Kino. Jeg ville oppleve filmen på best mulig måte, på den måten Sir Peter Jackson selv har lagt opp og ønsker at publikum skal se filmen. Dessverre gikk denne planen relativt fort i vasken, for det første så skuffer Oslo Kino nok engang med å knapt sette opp noen forestillinger på en av de mindre salene på Ringen Kino (Sal 4 og 5 er perfekte med tanke på akustikk og størrelse), ikke engang Sal 3 Deluxe / Komfort ser ut til å bli brukt til denne filmen for utenom selve nattpremieren, så det ble med krembilletter til storsalen på Ringen Kino, fredag 14. Desember.

Men etter veldig mye frem og tilbake og stort sett negativt omtale rundt «HFR 3D» utgaven, så bestemte jeg meg for å ta en tur til Colosseum, Sal 2 for å se den i 2D før jeg ser den i «HFR 3D» på fredag. Ifølge mange så er visstnok dette den anbefalte måten å gå frem på, få med selv innholdet og kvaliteten til filmen ved å se 2D versjonen først, og deretter se «HFR 3D» utgaven og bedømme om man syntes det blir for mye og delvis ødelegger for filmen eller ikke i etterkant. Hva jeg syntes om nettopp «HFR 3D» vil tiden vise.

 

Jeg fant meg god til rette midt i Sal 2 på Colosseum, midt på lyse dagen og var klar for å vende tilbake til Sir Peter Jacksons herlige J.R.R. Tolkien baserte univers. Her må jeg dessverre begynne med et par stikk i siden til Colosseum og Oslo Kino. Til å starte med så er ikke Sal 2 spesielt godt oppbygget med tanke på høyde forskjell fra rad til rad, så selv en moderat høy jente på raden foran meg var nok til å dekke mindre deler av lerretet, noe jeg ikke har hatt problemer med på mange år. Dette er det sikkert vanskelig for Oslo Kino å få gjort noe med uten å bygge om hele salen men det overrasket meg negativt før filmen i det hele tatt kom i gang. Når lyset senket seg og filmen skulle starte (helt uten filmtrailere før filmen?) merket jeg et irritasjonsmoment nummer to. Salen var alt for lys, hvor lyset slapp inn fikk jeg aldri helt med meg men det var ikke i nærheten av å være skikkelig mørklagt som en kino skal og bør være, men igjen så kan kanskje dette være noe som ikke er så alt for lett for Oslo Kino å få gjort noe med uten å gå skikkelig til verks. Men dessverre stoppet det ikke der, og siste problemet må Oslo Kino så definitivt ta på sin kappe og få rettet opp sporenstreks for ikke bare spilte de på overraskende lavt lydvolum til å være kino, og dette er jo ikke noe storsal heller akkurat så det skulle da være mulig å få fylt salen med bra volum, men det var overhode ingen tegn til surroundlyd igjennom hele filmen (!). Det er første gang i mitt liv jeg har vært på en kinofremvisning hvor det ikke fantes tegn til lyd fra andre plasser enn fra lerretet og med tanke på at dette er en film som skal ha støtte for Dolby Atmos så nekter jeg å tro at det er filmen som mangler støtte for skikkelig surround. Dette er noe jeg kommer til å ta opp med Oslo Kino og burde nesten være grunn nok alene til å få refundert billetten.

 

Men nok om det og tilbake til filmen! Det hele starter med å ta oss tilbake til starten av «Fellowship of the Ring», og for de av oss som har den utvidede utgaven vil kjenne oss umiddelbart igjen da de første fem minuttene egentlig er akkurat som de første fem minuttene i «The Shire» i den utvidede utgaven av «Fellowship of the Ring», dog er det ikke vanskelig å se at de har spilt inn de samme scenene på nytt for de er ikke 100% identiske og det skyldes naturligvis at de ikke hadde noen 5K, 48FPS materiale filmet med RED EPIC kameraer og det ville sett heller snodig ut å om de hadde starten filmen med å bruke 2K (?), 24 FPS ikke 3D materiale fra Fellowship of the Ring til å starte denne filmen.

For meg var dette en perfekt start, så fremt til at Jackson ønsker at alle skal rett tilbake til Ringenes Herre følelsen fra første sekund. Det var skikkelig deilig å se Sir Ian Holm som Bilbo og Elijah Wood som Frodo bekle lerretet igjen etter alle disse årene og vi blir vitne til en visuell godbit når Bilbo tar oss tilbake og forteller om bakgrunnshistorien til dvergene og hvordan de mistet sitt rike til Smaug. Her får vi faktisk en langt bedre fortalt bakgrunnshistorie til hva hele handlingen i «The Hobbit» faktisk handler om enn jeg noen gang fikk ut av boka. En herlig start på filmen som ikke akkurat demper forventningene og håpene til våte fans! Det eneste jeg har å utsette på hele denne introen og tilbakeblikket presentert av Sir Ian Holm som Bilbo er at jeg aldri helt fikk følelsen av at stemmen hans klarte å dra dette opp på nivået som Cate Blanchett fikk til med introen i «Fellowship of the Ring». Det var absolutt en bra scene, med massevis av visuelle godbiter men jeg ble aldri helt overbevist av fortellerstemmen.

 

Og vips så er vi seksti år tilbake i tid, Sir Ian Holm er byttet ut med Martin Freeman som den yngre utgaven av Bilbo og Sir Ian McKellen er på plass som Gandalf the Grey! Her kommer det umiddelbart frem at de har hatt en ekstrem respekt for kildemateriale, som de stort sett også hadde i filmatiseringen av Ringenes Herre. Vi blir servert setninger på setninger som er tatt rett utfra boka og det fungerer stort sett veldig bra. Det er gledelig å se er at McKellen fremdeles bekler rollen som Gandalf perfekt og Freeman går inn som en perfekt versjon av en yngre Bilbo og vi får en storflott introdusering av samtlige dverger på løpende bånd, dog ikke helt sånn som i boka men det hadde neppe passet så bra på film. De tar seg veldig god tid til å introdusere dvergene og filmen generelt tar seg god tid til å bygge opp før de forlater «The Shire» og det hele starter, det hele klokket vel inn til nærmere femti minutter før det vi kan kalle «introduksjonen» er over.

Her er det jo mange som mener dette er alt for lang tid, og at filmskaperne rett og slett drar ting ut i det lengest for å klare å fylle opp tre fulle filmer. Jeg er dog ikke enig, ei er jeg heller av samme oppfatning. Det er her vi kommer til hele «av fansen, for fansen» biten til Jackson og de involverte, de serverer her gullkorn til alle som er fans av kildemateriale, vi går knapt glipp av et eneste pennestrøk fra boka og det er stort sett akkurat sånn vi vil ha det. Om det passer for det «generelle publikum» derimot er en helt annen sak, jeg for min del er dog sjeleglad for at de har tatt seg så god tid som de har og kunne godt hatt et par minutter ekstra før de begav seg ut på den store ferden som filmen i bunn og grunn handler om.

 

Nå skal jeg ikke beskrive hvert minutt av filmene ned til hver minste detalj, men jeg syntes det var greit å få med mye av innholdet fra introduksjonen og starte av filmen og hvor detaljert Sir Peter Jackson og teamet har gått til verks med denne filmen og hvor mange anmeldere tilsynelatende har vært negative til dette, så er det ikke nødvendigvis negativt for fansen.

 

Herfra og ut er da alvoret starter, og kampene kommer i gang og herfra må jeg dessverre innrømme at for min del så falt kvaliteten til filmen en del. Vi blir introdusert til en ny karakter, «Azog» som ikke er ukjent for Tolkien universet og som sagt så er jeg ingen Tolkien guru men jeg mener da bestemt at han strengt tatt ikke har noen tilhørighet til «The Hobbit» i det hele tatt? I filmen legges det mye vekt på at han drepte faren til Thorin som er hovedperson nummer to i filmene etter Bilbo, noe som ut i fra kildemateriale er fullstendig korrekt men han ble vel strengt tatt drept av Dain og det er sånn sett en brist å ha han med som en karakter i filmen. Personlig ser jeg ikke behovet for å ha han med i det hele tatt, det skjer mer enn nok i løpet av filmen uansett. Det kan virke som han er lagt til for at det generelle publikum skal ha en klassisk kjeltring å se til igjennom filmen, og kanskje til og med filmene.

Tankene mine rundt dette er delte, jeg ser ikke helt behovet for å ha han der og det å begå slike brister mot kildemateriale er jeg aldri noen større fan av og spesielt ikke når jeg ikke helt ser behovet for det. Det som dog er mitt hovedproblem med hele figuren er det at han passer ikke inn, han er en 100% CGI karakter som kommer ganske tydelig frem og får han ikke til å fremstå realistisk som ødelegger veldig mye. Det at han attpåtil er en albino orc / goblin, som rir rundt på en albino warg blir i overkant mye for meg og vi hadde ingen kjeltring i Ringenes Herre filmene som så åpenbart kilte seg ut og ikke passet inn i verken universet eller historien og når han tilsynelatende spiller en såpass stor og viktig rolle så blir det litt halvveis for meg.

 

Det kommer dog fort et lyspunkt, den kjente sekvensen med de tre trollene fungerer veldig, veldig bra og selv om det ikke følger oppbygningen i boka så kunne det neppe ha blitt gjort stort bedre. Og det som er litt snodig er hvordan disse tre CGI karakterene kan virke såpass mye bedre og mer naturtro når nevnte «Azog» ikke virker troverdig i det hele tatt. Måten Gandalf kommer og redder dagen ved å kløyve kappesteinen i to med staven sin er noe cheesy men det funker. Dialogen er spot on, det er morsomme kommentarer som flyr veggimellom og hele scenen lyktes med å være intens og spennende, men humoristisk og munter på samme tid. Absolutt et av høydepunktene i filmen.

 

Etter hvert når følget «Rivendell», som ser like praktfull ut som alltid og en tilsynelatende yngre og mer aktiv Elrond er herlig å se. Alt i alt er det ikke så mye å si her, det skjer ikke så alt for mye i Rivendell men de har fått inn et par humoristiske scener med dvergene også her. Her syntes jeg dog filmen legger litt vel mye opp til at publikum allerede har sett Ringenes Herre, for du får knapt noen introduksjon til Rivendell som området i det hele tatt og de fantastiske scenene man ble servert i «Fellowship of the Ring» er over før du i det hele tatt har fått de med deg i denne filmen. Og måten det blir lagt frem at runene på kartet kun kan lese under riktig månelys blir fremlagt på en så cheesy måte at det er nesten litt flaut.

Det jeg dog reagerer sterkest på er hvordan «The White Council» scenen er gjennomført, den er visuelt praktfull og alt det men dialogen og hele oppsettet er for meg veldig snodig og her føler jeg at de rett og slett har bommet litt. Dialogen mellom Gandalf og Saruman er så trass at det blir nesten helt åpenbart for alle med litt fornuft i skallen at det er noe muffens med Saruman og at han ikke er til å stole på, og det som verre er, er måten de oppfører seg ovenfor hverandre som gjør det vanskelig å tro at disse var kjernevenner i Fellowship of the Ring og at Gandalf ble tatt på sengen når det viste seg at Saruman hadde vent dem ryggen.

 

I mellom her ble vi introdusert for Radagast the Brown som har fått mye negativt omtale, noe jeg ikke helt forstår da han fremstår som en underholdene og god karakter som ikke er i nærheten av å være noen «JarrJarr Binks» i denne filmen. Han kan virke noe i overkant banal, og dialogen med Gandalf var litt på kanten men kildemateriale her er tross alt en barnebok med en langt lettere og munter stemning enn Ringenes Herre og jeg syntes Radagast passet fint inn og introduserer «Dol Guldur» på en god måte som nok blir viktig i filmene fremover.

 

Så kommer første biten av filmen jeg rett og slett ikke forstår meg på, kampen mellom «The Stone Gigants». Jeg vet at dette skal være noen mytiske skapninger fra Tolkien universet og det hele, men for meg ble dette bare en eneste stor CGI showoff som jeg kunne fint ha vært foruten. Personlig synes jeg scener som dette bare ødelegger for innlevelsen og troverdigheten til filmene mer enn noe annet og hva gir det til filmen egentlig?

 

Også har vi det som er filmens kanskje store klimaks da, Moria. Her må jeg igjen si at jeg stusser over måten det hele starter på, hvordan de tilsynelatende blir fanget i en form for goblin felle? Det virket som bakken under dvergene åpnet seg som en slags fallem designet av goblins, som om det var deres store plan? Siden når ble golbins så utspekulerte, avanserte og ikke minst så smarte? Veldig snodig scene hele greia, men mulig jeg misforsto det hele da det gikk ganske så fort. Dvergene blir hvertfall tatt til fange og ført bort til «The Goblin King» og vi får se det underjordiske globin rike for første gang. Igjen så er det ingenting å si på det visuelle, men hvorfor er disse Moria goblinene så totalt annerledes fra de vi har i Fellowship of the Ring? Nå er ikke dette samme film, men ettersom de har så til de grader gått frem og frontet at dette skal være samme univers hvordan har det seg da at gobliner som bor i Moria i denne filmen er totalforandret sammenlignet med de fra Fellowship of the Ring? Ikke bare ser de totalt annerledes ut men de låter helt annerledes også. For filmen sin del så er nok ikke dette noe stort problem, for universet de prøver å bygge opp sin del så syntes jeg det er litt ødeleggende. Også har vi The Goblin King som ser merksnodig ut, og måten dialogen til alle involverte her fungerer på virker rett og slett lite troverdig. Alle snakker jo nesten en form for flytende engelsk, stemmebruken ble mye bedre og mer realistisk gjennomført i Ringenes Herre filmene mens de her har et mye mer «Hollywood» preg over seg hvor alt rett og slett føles litt forhastet. Gadd de rett og slett ikke å gi alle karakterer litt særegne stemmer og språk denne gangen?

Det hele Moria sekvensen bærer preg av er et av hovedproblemene hele filmen igjennom om du spør meg. Her flyr CGI og spesialeffekter veggimellom hele veien, det er en så vanvittig overdose og overbruk av CGI at alt får et plastikk preg over seg som ikke fantes i Ringenes Herre filmene og dette er ene og alene med på å ødelegge den flotte og realistiske følelsen jeg satt igjen med fra Ringenes Herre filmene. Setter du Moria sekvensen i Ringenes Herre opp imot Moria sekvensen i The Hobbit så ser man umiddelbart hva jeg snakker om, det ene har du på følelsen at faktisk kunne ha vært noe som skjedde tilbake i middelalderen (en noe mer fantasifull utgave riktignok) mens den andre føles mye mer som en Hollywood action movie.

 

Det hele avsluttes utenfor Moria, hvor Azog igjen dukker opp og halvveis dreper Thorin, Bilbo ender opp med å kunne skinne og være en helt før de flyr bort på ryggen til ørnene, som for øvrig ser langt mindre naturtro ut de også enn for ti år siden (!).

 

Avslutning:

Dette ble fryktelig langt, men jeg liker å gå grundig til verks. Se gjerne på dette som en analyse og ikke en direkte anmeldelse og som om jeg kan høres en smule over kritisk ut så må man ikke ta alt så alt for høytidelig. Dette er på ingen måte noe dårlig film, og til forskjell fra en del anmeldere som tilsynelatende trekker filmer fordi den ikke er Ringenes Herre så klarer jeg å se den for det den er. For selv om den ikke klarer å levere den samme troverdige og herlig naturtroe følelsen til Ringenes Herre så er det jo ingen dårlig film. Og selv om filmen er lang så skjer det ting hele veien så du sitter ikke å ser på klokka mens ting foregår på lerretet.

 

Dessverre så må jeg innrømme at til tross for en meget god start på filmen, som tok forventningene kanskje til høyere enn de burde så falt resten av filmen igjennom på det faktum at det for meg virker mer som en Hollywood actionfilm enn en film som hører hjemme i det universet Sir Peter Jackson skapte for ti år siden. Overbruken av spesial effekter og CGI ødelegger mye av inntrykket og ting blir aldri den naturtroe og realistiske fremtoningen som jeg følte Ringenes Herre filmene hadde, noe som gjorde de perfekte for meg.

Filmen har fantastiske skuespillere, prestasjonene her står det ingenting tilbake på og selve handlingen i filmen er så bra at ingen fan burde kunne kritisere den nevneverdig for utenom hele introduksjonen og bruken av «Azog» og den snodige oppbygningen og dialogen i «The White Council» scenen. Filmen er fullspekket med godsaker og holder seg nesten notorisk tro til boka fra start til slutt, men alt dette drepes av overbruk av unødvendig spesialeffekter som gjør at innholdet, uansett hvor bra det er rett og slett ikke føles troverdig og da faller alt igjennom.

Hvorfor har de gått bort ifra individuelle skuespillere og sminke på orcs og goblins til å kjøre de som 100% CGI? Hvorfor har de valgt å ha en stilart på de, og et stemmesett i Ringenes Herre filmene og en helt annen i denne filmen? Det er ting og detaljer som dette som fikk mer forelsket i Jackson og WETA Workshop sitt arbeid i utgangspunktet, da er det litt hjerteskjærende å se de fremstå som et langt mer tradisjonelt Hollywood team med denne filmen.

 

 

Vil uansett si meg enig at filmen står til karakter fire av seks, det er jo ingen dårlig film.

3 kommentarer

Alexx. Skog

13.12.2012 kl.20:42

filmen er ganske bra i 3D. fikk ikke se den i 48 FPS da, men bra fordet. men jeg mener det var alt for mye humor og komedie i den, så det ble vanskelig å ta den helt seriøst.

Marius

14.12.2012 kl.03:01

Det er ikke i Moria de er i. Er bare en random undergrunnshule under Misty mountains. :)

DonaldNerd

20.12.2012 kl.02:15

Vil gjerne si meg uenig i at Stone Giants-sekvensen virker som en CGI showoff; syntes personlig det var en særdeles spektakulær sekvens visuelt sett. Men det var bare mitt inntrykk når jeg så filmen (i 3D, for øvrig).

Skriv en ny kommentar

RamGuy

RamGuy

22, Nittedal

Kategorier

Arkiv

hits